• 404 01 372
  • Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
  • For lav temperatur på kontorene, kan gi høy temperatur i samtaler med både tillitsvalgte og verneombud, og skade helse og produktivitet

    Artikkelen er skrevet av styreleder i Bedrifthelsetjenestens Bransjeforening Pål Lillebø, og er blant annet publisert i Stavanger Aftenblad

    DEBATT: Norske virksomhetsledere skrur nå ned termostatene i kontorlokalene. De samler de ansatte på færre kvadratmeter og reduserer lyskildene. Alt for å redusere strømkostnadene. Det kan koste mer enn å holde temperaturen på et normalt nivå.

    Galopperende strømpriser og strømregninger som ledelsen frykter vil gi bunnlinjetallene rød farge, har gjort at mange virksomheter tenker alternativt på sitt strømforbruk. Flere har allerede varslet om at de vil senke innetemperaturen. Andre fyller opp en og en etasje med medarbeidere, og lar resten stå tomt. Fornuftig ut fra et kostnadsperspektiv, men hva gjør det med produktiviteten og helsen til medarbeiderne?

    En del virksomheter har vært ute og kritisert myndighetene for både sendrektighet og for lite treffsikker strømstøtte, da den kom. Det gjelder primært for virksomheter som har kraftkrevende produksjon eller store arealer som må varmes opp, som hoteller og serveringssteder. Vanlige kontorvirksomheter får verken støtte eller annen hjelp for å redusere utgiftene. Da kan noen tenke at termostaten er ledelsens beste venn. Kanskje.

    Kan bli dyrt å spare

    Feilvurderingen kan føre til at en strømregningstilpasning av fasilitetene på arbeidsplassen gir en liten gevinst på driftskostnadene, men samtidig et tap på driftsinntektene. I barnehager og på skoler er kravet at temperaturen skal ligge mellom 20 og 24 grader om vinteren. For arbeidsplasser er det ingen krav. Det nærmeste man kommer er at Arbeidstilsynet anbefaler arbeidsgivere å unngå temperaturer under 19 grader eller over 26 grader. I den sesongen vi er inne i nå, er dog det siste mindre relevant.

    Mange arbeidsgivere vil nok mene at det ligger godt innenfor styringsretten å bestemme en lavere innetemperatur, uten å ta med de ansatte på råd. Det er mulig, siden regelverket mangler, men det er verken god styring og langt unna god ledelse. I bedriftshelsetjenesten arbeider vi mye med å forebygge helseplager hos medarbeiderne, og legger oss ikke bort i produktiviteten. Likevel henger disse sammen. Enten fordi høyt sykefravær reduserer produktiviteten, eller fordi et fysisk miljø som ikke oppleves som tilfredsstillende eller godt, også går ut over produktiviteten til enkeltmedarbeidere. For arbeidstakere er svært ulike.

    Noen vil oppleve at 19 grader er tilstrekkelig og kan vandre rundt i shorts og T-skjorte, mens andre må kle seg i både stillongs og ullgenser for å holde ut. For majoriteten av oss vil Folkehelseinstituttets anbefaling om en temperatur mellom 20 og 22 grader være behagelig. Det bør også arbeidsgivere tenke på og snakke med de ansatte om.

    Ikke regulert i loven

    For når temperaturen ikke er regulert i lovverket, er det fornuftig å se på utgangspunktet for arbeidsmiljøloven. Der står det at arbeidsgivere skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. For lav temperatur, kan gi høy temperatur i samtaler med både tillitsvalgte og verneombud. Derfor bør arbeidsgivere som vurderer å skru ned varmen, stue sammen medarbeiderne på et mindre areal eller gi et pålegg om ullsokker som en del av arbeidsantrekket, og ta en runde med de ansattes representanter.

    Så før termostatforsøkene settes i gang, bør ledelsen gjøre en risikoanalyse av effekten og snakke med de ansatte. I tillegg bør det kanskje også gjøres en mulighetsstudie for andre måter å kompensere for økte strømpriser. Det er ikke sikkert det å fjerne noen grader fra et behagelig kontorlokale er den beste løsningen.

     

© 2022 Bedrifthelsetjenestens Bransjeforening. Alle rettigheter reservert. Utvikling og drift Ren Røros Digital AS